Bislett 50KM

Da jeg gikk inn på Bislett stadion kl 09:50 18.02.2017 tenkte jeg at dette var galskap. Albert Einstein har blitt attribuert med å ha definert galskap som å gjøre det samme over og over igjen og samtidig forvente et nytt utfall. Mark Twain og Benjamin Franklin har blitt attribuert med det samme sitatet. Uav-hengig av hvem som oppdaget denne definisjonen ser jeg det å løpe 92x546m som en nok så repetitiv bestrebelse, men der stopper også den analysen. For ultraløping er ikke galskap, det baserer seg på, som Erik Nossum sa da heat 2 hadde løpt i 4,5 time; en kolossal indre motivasjon.

Erik Nossums’ erfaring kan beskrives med så mangt at jeg lar superlativene ligge, isteden lar jeg dem snakke for seg selv: 109 maraton, Jessheim 6-dagers i 2015 (456.168km), Bislett 24 timer 10 ganger, men den lengste erfaringen er, Nordkapp–Lindesnes. 2660km fullført på 42 døgn 9 timer, 6minutter og 45 sekunder. Til DN Aktiv den 14.04.2011 snakket han om turen og sa at «alt handlet om mental innstilling. Du må hele tiden motivere deg selv og aldri tenke på hele målet.» Dette så også ut til å være tilfelle under Bislett 50km.

– Hva skal til for å lykkes på en slik distanse? – Hva skal til for å lykkes på en slik distanse?

– Det mentale er viktig, det er grenser for mye du kan trene fysisk så da spiller det mentale en større og større rolle. Han tar en pause før han fortsetter.

– Jeg har stor tro på at det mentale er av betydning, noe han ikke er alene om.
Vinneren av heat 1 (det raskeste) Fabian Downs med fortalte Friidrett etter målgang at da han passerte maraton, «begynte det å bli tungt». Han utdypet senere i en email til Frii-drett, «for meg er den største motivasjonen alltid gleden ved å løpe og driven etter å utvikle meg selv i tillegg til å finne mine egne grenser.»
31-åringen fra Sveits har 2:23:05 som pers på maraton, ble i 2015 sveitsisk mester på 3000m innendørs med tiden 8:30:53 og kom på 2. plass i det sveitsiske motbakkemesterskapet i 2015. Han fullførte Bislett 50km på 2:58:11 og var ikke alene om å kjenne det etter maraton pas-seringen.

Vinneren av heat 2 med tiden 3:34:07 og 13. plass totalt Stein Henrik Olaussen sa «det gikk greit fram til maraton, for det er jeg i grunn vant til, men etter det ble det tung.» Han sa også rett etter målgang at han var litt småkvalm og har fullført over 30 maraton. Rakel Sævarsdottir som er en av utøverne Nossum jobber sammen med krysset mållinjen til 04:47:19, etter å ha passer maraton 4:02:12. Noen minutter senere spilles Please have mercy on me over høyttaler anlegget og det slår meg at for noen av løperne er det en passende sang for ansiktsuttrykkene er stivere, stegene er kortere og armsvingen er mer rotete og løpingen er blitt til, som Sævars-dottir forklarer, en mental bestrebelse.

– Det mentale betyr mye, spesielt etter mara-ton passering, en distanse vi er godt vant med. Når noe sånt skjer tror jeg det er viktig å bare fokusere å løpe, få bein og armer i fartsret ningen. Hennes maraton passering førte til en forbe-dring av maraton persen med 19 minutter og 38 sekunder.

Rett etter målgang gikk hun med stive bein bort mot veggen, lente armene mot den og etter noen sekunder satte seg på bak-ken. Noen minutter senere maktet hun å stable seg på beina. Mens hun står der og balansen ser ut til å være på veg tilbake spør jeg:

– Hvordan føler du deg nå?

– Jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg nå.Jeg er i grunn støl over alt.
Det går noen øyeblikk og konsentrasjonen, balansen og tilstedeværelsen hennes er til min forbauselse tilbake. Så å si for fullt.

– Hva er det som gjør at du makter en prestasjon som denne?

– Jeg tror fordi jeg har hvilt nok, det at jeg har klart å slippe opp nok i treninga.
Noen øyeblikk senere spør jeg Nossum det samme spørsmålet.

– Rakel har det fine at hun vil virkelig noe. Det å ha et kolossalt mål handler i grunn om indre motivasjon, og sistnevnte er et tydelig stikkord.

– Hva er det som driver dem fram til mål?

En løsning er som Kristian Langebakke fra Eidsvoll, som var på Bislett for å følge med på kompisene Jørgen Nordhagen og Espen Som-merstad:

– Jeg tror det er fordi det er lidenskap, de er glad i å løpe, de liker å presse seg selv og kjenne at de har kontroll på kroppen.
De siste tre ordene inviterer til en interessant presentasjon, Bislett 50km tatt i betraktning. For ordet kontroll faller man både inn og ut av et løp som er så langt at pennen jeg brukte gikk tom for blekk og jeg måtte notere med mobilen. Tom Rune Bertelsen fortalte til Friidrett noen minutter etter målgang at de siste 10 rundene slet han med synet.

– Jeg tenkte på å løpe, flytte beinet, og å prøve og se framover. Det å flytte beinet er ikke noe hva som helst for mannen med erfaring fra kickboxing. Han har tidligere hatt hjernesvulst, noe som resul-terte i lammelser over venstre del av kroppen. Siste operasjon var for halvannet år siden og de siste 5 årene har han i tillegg operert kneet, ryggen og høyre skulder.

– Men det er ingen ting i forhold til da jeg mista sønnen for noen år sida, det glemmer man aldri, men vi som løper ultra har en spesiell mentalitet og når du først har gitt deg er det veldig lett å gi seg i neste løp.Flere av dem gående fordi han nektet å gi seg. En annen som nektet å gi seg var Inge Asbjørn-sen Haugen som gjennom karrieren har fullført 538 maraton. I det han krysser mållinjen kryper han sammen i en stående fosterstilling. Etter å ha samlet seg i noen øyeblikk ser han ut til å kvikne og 3 minutter etter målgang, hilser han på Nossum og Bertelsen. Når jeg spør hvordan har du klart å fullføre over 500 maraton?

– Det er bare å holde seg skadefri og fullføre løpet.
Han smiler, som om løpet akkurat har begynt og i et kort øyeblikk undres jeg om han kunne fullført distansen enda en gang. Men han drar hjem isteden.
Når dette er sagt, ultraløping er ikke bare fryd og gammen. Forekomster av kardiovaskulære risikofaktorer er påvist blant ultraløpere sammenliknet med mennesker som ikke bedriver denne lidenskapen. J.F. Burr et al. (2013) kon-kluderte i artikkelen Long-term ultra marathon running and arterial compliance at det er økt risiko for at ultraløpere

utvikler kardiovasku-lære komplikasjoner sammenliknet med nor-malt aktive motparter. Men for å sette det i et større perspektiv; Sir Isaac Newton

3. lov forklarer at for enhver aksjon er et det en lik og mot-satt reaksjon. Hver gang noe negativt skjer er det også en lik positiv respons. Nossum har sin ide om det positive aspektet ultraløping repre-senterer.

– Det er veldig mange glade mennesker i dette miljøet, du får en sånn euforisk følelse av å løpe så langt.
Beate Lærum Berg og Live Kåsa Svarstad er eksempler på dette. De fullførte løpet 4:58:43 og 5:19:24. Da jeg spør hva som motiverer dem 20 minutter etter at de krysset mållinjen svarer de begge at de motiveres av det sosiale. Berg utdyper dette.

– Det at det er så mange rundt deg, både de som løper raskere og saktere, det er vanskelig å ikke motiveres av dette og det blir et redskap for å komme i mål.
Svarstad legger til at det tvinger deg til å smile før Berg fortsetter.

– Jeg prøver å tenke at jeg skal løpe lett og det blir lettere når det er så mange rundt oss.har vært gjennom brystkreft og påfølgende tøff behandling. Noen minutter etter hun har krysset mållinja spør jeg henne:

– Hvordan har du det nå?  

– Livet er herlig! Hun har akkurat fullført 50km på 4:54:42 og smiler bredt.

– Hvordan føles kroppen da?

– Jeg er litt sliten i beina, men når du passerer maraton blir du utrolig motivert, det er en utrolig stor milepæl.
Hun tar et øyeblikks pause før forteller om kreftbehandling.

– Etter kreftbehandling er man langt nede, spesielt cellekuren, så med løping får en noe å jobbe mot, et nytt fjell å klatre over.