Eventyret Midnight Sun Marathon

I juni i år arrangeres Midnight Sun Marathon i Tromsø for 26. året på rad. Et løp som var et resultat av at en av byens friidrettsklubber var på sponsorjakt.

– Vi kontaktet SAS, og der var det en som sa: Hvis dere klarer å få et maratonløp som tiltrekker seg tilreisende skal vi vurdere å være med. Da fikk vi noen med kunnskap om maraton inn, og ballen begynte å rulle, sier daglig leder i stiftelsen Nils I. Hætta (54) til Friidrett.

WAITZ-HJELP

Men for over 26 år siden var det viktig med litt drahjelp fra Norges løpedronning.

– Vi var i kontakt med flere store internasjonale aktører, og i oppstarten fikk vi stor hjelp fra Grete og Jack Waitz. De var døråpnere for oss, sier Hætta.

Han har vært daglig leder siden 1997, og har vært med på en eventyrlig reise i Nordens Paris.
Etter snart 19 år i jobben har 54-åringen fra Kautokeino vært vertskap for titusener av maratonløpere i lille Tromsø.

– Da jeg begynte hadde det vært ubemannet i et par måneder. Da jeg startet i jobben fikk jeg en nøkkel og masse uåpnet post.

Derfra har det gått slag i slag. Stiftelsen arrangerer nå også Mørketidsløpet.

Hvert år fylles Tromsøs gater av mennesker som vil løpe halvmaraton i januar. I tillegg har organisasjonen utvidet med flere ultraløp som i år arrangeres for sjette året på rad. I tillegg arrangerer de samisk uke i februar hvert år. Hætta erkjenner at det sportslige fokuset settes i skyggen av Tromsø som turistmål. Midnight Sun Marathon jakter ikke de beste tidene, men er heller opptatt av å vise fram Tromsø som destinasjon.

– Det handler om å promotere Nord-Norge som et attraktivt reisemål gjennom det spesielle fenomenet med midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Fortrinnet er at vi har arktiske strøk, og det er det som gjør det spesielt.

SEKSDOBLET OMSETNINGEN

Den dag i dag er MSM viktig for Tromsø by, da den fyller byen med turister hvert eneste år.

– På sommeren fyller vi 15-16 fly med løpere til Tromsø, sier Hætta.

Med ekspensjonen av arrangementer trenger Hætta flere med på laget. Fra en fast ansatt daglig leder i 1997 ansetter MSM i år sin tredje person.

– Omsetningen i 1997 var på 900.000, og i fjor endte omsetningen på rundt seks millioner, sier han.

HAIKET OVER 1500 MIL

I løpet av årene har titusener av løpsturister oppsøkt Tromsø, og Hætta har møtt mange originaler i Tromsø. Avisa iTromsø kunne i 2012 fortelle om den sørafrikanske løperen Alister Dream Wilder som haiket fra Sør-Afrika til Tromsø for å løpe. Han er langt fra den eneste.

– Det var en fra Tyskland som løp opp til Tromsø for å løpe. I tillegg hadde vi en fra New Zealand som tok seg fri et år for å reise rundt i verden for å løpe maraton. Han likte seg så godt her at han kom hit tre ganger, sier Nils I. Hætta.

DØDE I BILULYKKE

Dessverre har han også opplevd historier fra den helt andre enden av skalaen. Marokkanske Abderrahim Goumri startet sin «norske» maratonkarriere i Tromsø.

– Han var 17 år da han kom hit, og snakket bare fransk. Han hadde fått billett og visum, men ingen overnatting i Tromsø. Han spurte pent om å få delta, og vant løpet suverent. Deretter ble han sittende på Kulturhuset i Tromsø helt til det stengte klokken fire om natten, og fikk husly hos en av funksjonærene. Dagen etter hoppet han på flyet sørover, men ble værende i Oslo.

Med bosted i Norge fikk han en lysende karriere som maratonløper, og Goumri endte som topp-tre i både New York, London og Chicago. Så fikk karrieren en tragisk slutt.

– Han ble tatt i doping, og det siste jeg hørte var at han omkom i en bilulykke, sier Hætta. Bilulykken inntraff i hjemlandet i januar 2013.

SLET TUNGT

For organisasjonen har det også gått trått i mange år. I disse dager er løpesko allemannseie, men slik har det ikke alltid vært

– Vi slet hardt da interessen for løp var laber. Den var på topp under OL på Lillehammer, men dabbet kraftig av mot år 2000. Vi merket at det var en tøff tid, og hadde under 2.000 påmeldte på det verste, forteller Hætta.
I fjor var det 5.600 på startstreken i Tromsø.

– Da hadde vi 65 nasjonaliteter, og på mørketidsløpet var det løpere fra 43 nasjoner. Utviklingen har vært enorm, sier Hætta. Og han har rett, for selv om det hele startet som en sprø idé er det neppe noen som angrer seg i dag.

LES OGSÅ: Ultraløping– en veg inn i ditt eget sinn