– Det er ikke ofte man kan si at man har løpt på verdensrekordtid, sier en glisende Karoline Bjerkeli Grøvdal til NRK.

I en klasse med både kvinner og menn tok Grøvdal både seieren og slo den offisielle verdensrekord-tiden på distansen, som er på 14.43 minutter, og tilhører kenyanske Beatrice Chepkoech.

– Jeg visste om den tiden, men det var faktisk ikke fokuset mitt i dag. Jeg hadde et mål om å forbedre min norske rekord, men formen har vært bra lenge nå, sier Grøvdal, som var både litt sjokkert og strålende fornøyd over det historiske løpet.

Full forvirring

Men i etterkant av løpet har det også hersket mye forvirring.

Grøvdals tid på 14.39 er utvilsomt den raskeste noensinne, men likevel er det svært lite sannsynlig at hun får det godkjent som verdensrekord.

Løypa er ikke er blitt målt i forkant på den måten man må gjøre for å få offisielle verdensrekorder, nemlig av en person som er godkjent internasjonalt til å gjøre dette.

Det blir Grøvdal forståelig nok oppgitt av å tenke på.

– Hvis ikke formalitetene er der, så er det utrolig dårlig av arrangøren. Jeg kan ikke si noe mer enn det. Tida er jo løpt uansett, sier Grøvdal.

Problemer med karanteneregler

Arrangøren forklarer at det er koronapandemien som har skylda for at det neppe blir verdensrekord på Grøvdal.

I Norge hadde man ingen med internasjonal kvalifisering som kunne måle i akkurat dette løpet. Alternativet var å hente inn en godkjent måler fra et annet land i Europa, men på grunn av karantenereglene gikk heller ikke det.

Løpet ble planlagt først forrige tirsdag, og da ville ikke vedkommende ha rukket løpet på grunn av de ti dagene man må være i karantene etter innreise.

– Vi har brukt andre, mye brukte løypemålere fra Kondis som har målt. Så er det et spørsmål om det blir godkjent. Vi rapporterer hva som har skjedd her i dag, og det som er helt sikkert, er at det ble løpt en fem kilometer her på 14.39, sier Nils Kristen Wiig, som var dommeransvarlig på stevnet.

Gateløpet foregikk på utenfor Maarud potetgull-fabrikk i Sør Odal, i en rundeløype som var 1,6 kilometer lang.

Konfrontert med Grøvdals misnøye, sier Wiig at det kan godt hende det hadde vært mulig å gjøre enda mer.

– Da måtte vi ha hentet opp en løypemåler fra Europa, men vi rakk det ikke i koronatida. Så sånn er det, sier han.

Friidrettssjef Erlend Slokvik bekrefter til NRK at forbundet kommer til å gjøre det de kan for å få godkjent verdensrekorden.

– Vi prøver å ordne så hun blir dopingtesta nå, og så må vi se hva som er mulig. Det er ingen i Norge som kan måle det, så er det spørsmål om noen kan komme hit i etterkant, men det er usikkert på grunn av karanteneregler og sånt, sier Slokvik, og legger til:

– Hun løp litt fortere enn man kanskje hadde trodd.

Han svarer også bekreftende på at han regner med at Grøvdal hadde fått verdensrekorden i dag om det ikke hadde vært koronapandemi i verden.

– Da tror jeg det hadde vært lett å få ordna alt dette i forkant, sier han.

Kanonform før OL

Både Grøvdal og Slokvik må leve i uvisshet en stund, for de må forhøre seg med både det europeiske og det internasjonale friidrettsforbundet. De vet ikke hvor lang tid ta før de får svar på om det er mulig å få godkjent verdensrekorden eller ikke.

– Det hadde vært helt fantastisk og utrolig gøy å få den verdensrekorden, men uansett har hun løpt så fort, og det er det viktigste, sier Slokvik.

For det er definitivt slik at Grøvdal har løpt distansen raskest i historien – og med det kan man slå fast at 30-åringen er i kanonform tre måneder før OL i Tokyo.

– Dette er egentlig ikke så overraskende, for hun har vært bra på trening, sier treneren hennes, Knut Jæger Hansen, og smiler lurt.

– Det er vanskelig å si noe om hennes OL-sjanser, men hun er i så god form at hun kan være med i en finale. Hun kan løpe i et høyere tempo nå uten å bli sliten. Hun har trent veldig bra over veldig mange år nå, og det er hovegrunnen, sier han.

Grøvdal er naturlig nok fornøyd med å levere på et slikt nivå såpass lenge før sesongens høydepunkt.

– Jeg har fått god kontinuitet, vært frisk og skadefri, og det får jeg igjen for i dag. Jeg har bare vært hjemme i Norge, men har følt at det har vært tryggest nå, sier Grøvdal, og sikter til korona-faren.

– Det har funka, konkluderer hun.

Vil løpe to distanser

Grøvdal fikk det meste av fjoråret spolert av skade, men skrudde sammen en meget bra høstform. 5. oktober satte hun norsk bestenotering på fem kilometer gateløp. Da løp hun på tiden 15:04, og viste allerede da at hun var nær å kunne ta den offisielle verdensrekorden, som kun var 21 sekunder raskere.

Hun ville egentlig sesongdebutere på distansen for to uker siden, men da ble stevnet avlyst på grunn av koronapandemien.

Neste uke skal Grøvdal løpe sesongens første 10.000 meter, og satser på å kvalifisere seg til OL på den distansen da.

– Dette var en selvtillitsboost til det, konkluderer Grøvdal, som vil løpe både 5000 meter og 10.000 meter i OL.

Hun er også kvalifisert til å løpe en hinder-distanse, men dette vil hun ikke satse på i dette mesterskapet, sier hun til NRK.