2453 Views

Toppidrettskultur

Han legger også til at når vi snakker om topp­idrettskultur, så tenker han internasjonalt og at en toppidrettsutøver er en som presterer jevnt på et høyt internasjonalt nivå. Lagarbeidet kom-mer nok litt lettere innenfor alpint hvor en rei-ser sammen 220–230 dager i året i motsetning til friidrett som i større grad er en individuell idrett, men Tjørhom er uansett fascinert og imponert over hvordan folk driver innenfor topp idretten i norsk friidrett og tenker

November 23, 2017
Skrevet av:

admin

Da han ble presentert som ny topp-idrettssjef, sa daværende general sekretær Kjetil Hildeskor følgende: «Vi får en mann med spisskompetanse i toppidrett,» men hvordan ser nå denne spisskompetansen ut?

Lagarbeid er et viktig stikkord. Da Friidrett traff Tjørhom på Ulevaal Stadion onsdag 29. mars og spurte hvordan han

– En toppidrettskultur betyr at man har en gruppe utøvere og støtteapparat som klarer å være samstemte om hvordan en skal nå målene sine og det også sette retningen å gå for det

– det har jeg fått erfare der jeg har vært.

Han legger også til at når vi snakker om topp­idrettskultur, så tenker han internasjonalt og at en toppidrettsutøver er en som presterer jevnt på et høyt internasjonalt nivå. Lagarbeidet kommer nok litt lettere innenfor alpint hvor en rei-ser sammen 220–230 dager i året i motsetning til friidrett som i større grad er en individuell idrett, men Tjørhom er uansett fascinert og imponert over hvordan folk driver innenfor topp idretten i norsk friidrett og tenker

– En toppidrettskulter er å ha en gruppe med folk, både utøvere og støtteapparat som, nødvendigvis ikke tenker likt, men er i stand til å oppnå mål sammen.

– De må klare å være samstemte og jobbe bra sammen…

– Ja. Og det er som sagt ikke alltid at en skal være enige, men at en blir enige, og da må en gjøre noen kompromisser og deretter være klar på å legge ned den jobben som kreves.

RIKTIG FOKUS TIL RIKTIG TID
Richard Daft, professor i ledelse ved Vanderbilt University i Nashville Tennessee skriver i boken «Organization Theory and Design» «By having the right people

– individually and collectively

– focusing on the details at the right time, orga-nizations can effectively execute and accomp-lish amazing results». Tjørhom er inne på det samme punktet når han utdyper det arbeidet som trengs å gjøres innenfor en toppidretts­kultur.

– focusing on the details at the right time, orga-nizations can effectively execute and accomp-lish amazing results». Tjørhom er inne på det samme punktet når han utdyper det arbeidet som trengs å gjøres innenfor en toppidretts­kultur.

– En må være opptatt av detaljer, men cluet

ligger i de riktige detaljene, for det er jo så mange en kan være opptatt av, derfor må en velge å fokusere på de, som en for det første kan gjøre noe med – det er jo litt sjølvsagt, men det er lett å fokusere det en ikke kan gjøre noe med.
– Litt som en sprinter som fokuserer på vinden, du får jo ikke endra på den.

– Nei, nei svarer Tjørhom før han forklarer hvordan de innen alpint jobbet mye med dressutvikling. Arbeidet som kunne spare hundredeler og dermed en ytterst viktig detalj for det nivået hvor Kjetil Jansrud, Aksel Lund Svindal og Henrik Kristoffersen konkurrer. Men.
– Det kreves ganske mange timer for å komme på det nivået hvor man har nytten av en rask dress. Og der kan en kanskje ha noen utøvere som tenkte at det var det som skulle til, men de detaljene gjelder for toppidrettsutøvere – de som er helt der oppe

– HVORDAN SKAPES EN TOPPIDRETTSKULTUR?

– Lagarbeid. Det å være samstemte. Tenke på de riktige detaljene til riktig tid – tre viktige punk-ter innenfor en toppidrettskultur.

Men hvordan kommer en dit? Tjørhom viser til alpint hvor han påpeker at det i lang tid har vært enere som har vært en del av laget. Furu-seth som brøyta vei, Kjus og Aamodt, Svindal og mange flere. Det har hele tiden vært folk som har overlappa og dette har bidratt til det han kaller en fordel – det at en har gode utøvere å spille på lag med.

– Det må ikke gå på bekostning av kvaliteten til den beste utøveren, men hvis en kan klare, sånn som for eksempel barmarkstrening med Aksel hvor vi kunne gjerne ha med yngre ut øvere som da kunne dra nytte av de holdnin-gen Aksel har

– ikke nødvendigvis at du kopie-rer han, men du ser i alle fall litt av hva han gjør. Et slik scenario gir i alle fall muligheten for at utøvere kan plukke opp verdifull informasjon.
Men. Det fantest også scenarioer hvor slike samtreninger ikke var fordelsmessig, som for eksempel skikjøring hvor løypene ofte ble opp-kjørt og dermed gikk utøver Svindals’ trening.
Igjen, riktig detaljer til riktig tid.
Et annet viktig punkt er trenere. Tjørhom mener det å ha trenere med kompetanse er viktig

– ikke nødvendigvis noe som har jobbet med internasjonale utøvere, men;

– Noen som har evne til å se de riktige tingene.

– Ja. Og med en mulighet til å utvikle segsammen med utøverne for hver utøver er så forskjellige, poengterer han før en kort beten kningspause. Toppidrett er jo ikke for alle, men for en klubb vil det være viktig å ivareta meng-den

– slik at man ut ifra denne mengden kan få en topp idrettsutøver, mener Tjørhom.

– Deretter må en legge til rette for utøveren, i alpint for eksempel kunne nok noen av de beste sikkert tenkt seg å kjøre privat for å få et skreddersydd opplegg, men hvis en klarer å fremheve de positive sidene ved å være en del av et lag da tror jeg at en kan komme lenger enn om en er alene.

– Er dette noe du har prøvd å få til for friidretts-landslaget?

– For min del som ikke har bakgrunn fra friidrett har det stor grad handlet om å sette meg inn i hverdagen deres er også prøve å se hvor vi kan egge til rette for at kvaliteten på det de gjør blir bedre. For eksempel når flere av utholdenhets-utøverne drar på samling i april på samme plass og hvis man da kan samle folk litt, ha et medi-sinsk støtteapparat, du kan ha folk som er innom der slik at ikke utøverne er der bare alene.

Tjørhom håper at de kan prøve å legge til rette fra forbundets side slik at de kan utnytte ressursene bedre samtidig som det ikke går utover kvaliteten og særegenheten til de ulike øvelsene.

Kilde: Draft, R. Organization theory and design: 9. utgave Mason, OH: Thomson: South-Western, 2007. Side 325

Toppidrett er jo ikke for alle,  men for en klubb vil det være viktig å ivareta mengden
– slik at man ut ifra denne mengden kan få en topp idrettsutøver.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy